Avfall Norges konferanse er vel gjennomført i år og- med messe og flere foredrag.
Skrevet av Ida Karine Elnæs Moe
For å kutte utslipp nasjonalt og å nå klimamålene fra Parisavtalen er vi nødt til å kutte på flere områder, ikke kun transport (som det har vært mest fokus på).
Sirkulær økonomi
Hovedtemaet for hele konferansen var overgangen til sirkulær økonomi, og mulighetene og begrensningene som ligger i skiftet fra lineær økonomi, til å kunne utnytte ressursene bedre og bruke mer på nytt.
Av resirkuleringsmulighetene som ble nevnt er for eksempel å bruke plast fra kabler og medisinsk utstyr til nye sluttprodukter av plast. Zirq Solutions Global står bak løsningen, hvor de dekontaminerer medisinsk utstyr ved bruk av teknologi fremfor kjemikalier. Plasten kan dermed brukes på nytt, i produkter som for Glava isolasjon.
Gjenvinning av medisinsk avfall har et stort potensial, som NG (eieren av Zirq Solutions) skriver på nettsiden deres: Om den globale helsesektoren hadde vært et land, ville landet vært den femte største forurenseren i verden. Sektoren alene slipper ut 4,4 % av klimagassutslippene globalt.
Å gjenbruke produktene på nytt i helsesektoren er i dag utfordrende, på grunn av at de har strenge krav til kvaliteten på plasten og renslighet. Derfor blir de sammensatte og komplekse produktene fra kabler og medisinsk utstyr brukt igjen i andre plastprodukter i dag.
Andre konkrete produkter som møter et nytt, uutnyttet marked er:
Slåkke som er ombrukte brannslukkere fra Miljø Norge.
Ombruk av tekstiler og innsamling
Innenfor ombruk av tekstilfibre ligger det fortsatt mye potensial, en ressurs som i liten grad blir utnyttet i dag (uten at det blir downcycling). Tekstilmarkedet i Norge er ikke stort nok alene. Fretex sender derfor klær som ikke blir solgt i Norge til nye markeder i andre land, hvor klærne blir sortert på nytt.
Både Fretex og Mepex har utført piloter for utsortering av tekstiler- av klær som kan ombrukes og ødelagte tekstiler som må gå til materialgjenvinning.
Utfordringen her at det er mye uklarheter rundt ordningene rundt om i landet og at hver kommune har forskjellige innsamlingsalternativer. Mer felles samarbeid på tvers av kommunene kunne gjort ordningen billigere å drive, pluss kommunikasjonen rundt sorteringen enklere å forstå og tydeligere.
I tillegg havner for mye tekstiler i restavfallet, der både Fretex og Mepex har funnet fullt brukbare tekstiler som kan brukes videre, eller selges i Fretex' butikker.
At klær kastes i restavfallet skaper ofte problemer videre i avfallshåndteringen. Sokker eller strømpebukser kan sette seg fast i kverner, for eksempel. Er du i tvil hvor tekstiler skal kastes der du bor har Sortere.no gode råd.
Fretex sier at 2/3 av klærne som produseres i dag inneholder polyester, i tillegg til blandingsmaterialer og flere lag. Jo flere lag tekstilet består av, jo vanskeligere er det å materialgjenvinne.
Produsentansvaret kommer inn her for å hindre at klærne går rett i søpla, og forbedre muligheten til resirkulering av fibrene.
På ombruksfeltet må det skje store fremskritt før den nye loven for utsortering av tekstiler innføres i 2025. Det trengs både flere kunder av materialgjenvunnede tekstiler og samarbeid mellom kommunene, for å få gode og effektive innsamlingsløsninger.
Vi hadde stand inne og ute, og selgerne Jon Terje og Helge sto klare på standen innendørs. Takk til Florian for bildene.
Lover og regler for fremtiden
Vi venter i spenning på når EUs regler for produsentansvar og økodesign innføres. Selv om det vil ta flere år før vi får på plass norske lover, lønner det seg å være forberedt. Miljødirektorater (ved Hege Rooth Olbergsveen) anbefaler både kommuner og næringslivet å følge med på reglene som kommer for å klargjøre for å møte nye krav.
Det er altså mange spennende muligheter på gang, og behov for enda flere ettersom vi både skal bruke produktene våre lenger, og ha flere gjenbrukte bestanddeler i det vi bygger og kjøper.
Takk for oss, Avfall Norge!
Bình luận